Hvor er live?

Å besvare spørsmålet "Hva er live?" kan føre til at man faktisk får et nytt spørsmål; Hvor er liven? Dette spørsmålet handler om genre, om persepsjon, om meta-språk og om hvor spillet foregår. Spørsmålet kan besvares og dermed gi bredere innsikt i hva live er. Denne artikkelen gir noen mulige synsvinkler på live. Svaret på det innledende spørsmålet om hvor liven er vil alltid være avhengig av synsvinkel og til en viss grad innfallsvinkel til live som fenomen.

Innsia å utsia

Grovt sett finnes det to perspektiver på live: Innenfra og utad og utenfra og innad. La oss se på det første perspektivet først.

Livere forsøker hver dag å beskrive det de holder på med overfor folk som aldri har livet. De forklaringer som dukker opp da farges av den enkelte livers personlige oppfatning av det han/hun holder på med. Dermed vil livere også bidra til å farge omverdenens oppfatning av live. Jeg har min oppfatning av live som er presentert annet steds på Morigel, andre har sin. Minste felles mulitplum for de mange forklaringene synes for meg å være at live er en teaterform med slektskap til bordrollespill, til regulært teater, til performance-kunst og til forskjellige litteratur- og film-genre. Live har også den helt spesielle egenskap i forhold til sine beslektede aktiviteter at det ikke finnes noe publikum som kan stå som 'mottager' av et utsendt kunstnerisk eller underholdende signal/budskap.

En beskrivelse av live utenfra og inn skal jeg ikke begi meg ut på, rett og slett fordi dette vil være så farget av at jeg er en del av live som subkultur at jeg ikke kan gi en uhildet beskrivelse av det vi holder på med. For å finne en slik beskrivelse bør man lete etter oppslag i media. Disse vil gi journalisters perspektiv på saken. Bortsett fra en studie i Sverige har jeg til gode å se sosiologiske eller 'kulturvitenskapelige' studier av live gjort av noen utenfra. Unntaket er selvsagt 'Didi och Björn' som må tilkjennes at de vurderer live utenfra, men deres vurdering er såpass farget av misforståelser og antipati overfor fenomenet at den ikke kan kalles nøytral. Mange livere har forsøkt å anta et 'utenfra og inn'-perspektiv, men alle har mislyktes, fordi de er en del av det de ønsker å beskrive.

... men hvor??

Men for oss som liver, så duger det ikke for vår egen del å nøye oss med 'harelabb-beskrivelsen' av live som vi bruker for å fortelle andre hva vi holder på med. For oss så er det nyttig å se på flere mulige synsvinkler på live for at vi bedre skal forstå det vi driver med. Og enhver slik forståelse vil gjøre det lettere for oss å forklare omverdenen hva dette er og kanskje rekruttere nye folk.

La oss gå rett på det spørsmålet som er headingen på denne artikkelen; Hvor er live? Spørsmålet kan synes noe søkt, og kan besvares kjapt og greit dersom svaret man søker er rent fysisk; Live er der hvor vi velger å arrangere liven vår. Jada, det er så enkelt. Når noen arrangerer en live definerer de et avgrenset fysisk rom. Inne i dette fysiske rommet redefineres virkeligheten, slik at man 'der inne' har en annen tid, et annet sted eller en helt annen virkelighet en den som omgir rommet. Definisjonen er uttalt og gis fysisk form ved at man omskaper en del av de fysiske elementene inne i dette rommet; Vegger behenges med sorte tepper i en betongbunker, lampetter fjernes fra veggene i ei tømmerhytte og erstattes med talglys, ukebladstabelen under bordet i stua 'foreldes' slik at bladene er fra søtti-tallet isteden for 2004 osv. osv. Og i dette redefinerte fysiske rommet opptrer vi så som personligheter som passer inn i denne virkeligheten. Og svaret på spørsmålet om hvor live er blir da: Der inne.

Tre arenaer

Hvis man ser litt bort fra den fysiske rammen og tenker i mer abstrakte 'rom', så blir svaret på spørsmålet noe annerledes. Live kan sies å være på tre arenaer som kan defineres ganske forskjellig:

Inni spillerens hode

Den ene arenaen er inni spillerens hode, i spillerens sinn, i spillerens forestillingsverden. Spilleren tar på seg rollen og forsøker å tilpasse sine tankebaner, sine sinnstemninger og sine handlinger til rollen, mens ens egne tanker og følelser settes til side, eller brukes som styringsmekanismer for rollens tanker og følelser. Live er et fenomen som foregår i hver enkelt deltagers hode, som en fullstendig innlevelse der spilleren og rollen blir 'ett', med rollens følelser og rollens tanker som de dominerende. Spilleren kan imidlertid tillate liven å foregå i sitt eget hode, men på en litt annen måte; isteden for å 'viske ut' eller sette til side sin egen personlighet, så inntar man rollen som en 'dokkefører' i sitt eget sinn. Man bruker hele kroppen som en 'dokke', som en 'avatar' og styrer denne 'dokkens' handlinger utifra hva en sjøl syns er rett/spennende/interessant/morsomt at dokken gjør. Spilleren kan gjøre bevisste valg om det ene eller andre, men uansett blir live en mental prosess som befinner seg i spillerens hode.

Spillområdet

For at live skal fungere rimelig likt inne i hver enkelt spillers hode er man avhengig av å forholde seg til arena nummer to hvor liven finnes; Denne kan vi kalle miljøet, og denne omfatter det kollektiv av roller og spillere som befinner seg inne i det fysiske rommet for liven, samt håndgripelige ting i dette rommet (kostymer, rekvisitter, bygninger, natur). Hvis live hadde vært et ordinært teaterstykke, så kan dette kalles livens scene. Men dette rommets utstrekning og form er mye større enn hva en vanlig scene er, fordi den omfatter både de tingene som er sansbare for spillerne, men også det omkringliggende men ikke sansbare samfunnet som anses å være utenfor det fysiske rommet. Den ytre interaksjonen mellom rollene, de fysiske elementene (kostymer, rekvisitter, bygninger, terreng), vær, dag og natt er likevel de viktigste elementene på denne arenaen. Live tar her form av et nettverk av usynlige tråder som består av handlinger og av tanker som spillerne utfører på denne arenaen. Liven er mao. en abstrakt men organisk skapning på den fastlagte arenaen.

Arrangørene og virkeligheten

Det finnes også en tredje arena hvor liven lever. Denne arenaen har mer form av en subjektivt oppfattet 'scene' hvor noen som ikke er en direkte del av liven likevel påvirker den. Denne tredje arenaen er arrangørene, disses handlinger og den måten de behandler og påvirker liven.. Arrangørene har en ’olympisk’ avstand til de to andre - dette er ikke et idrettslig begrep, men et begrep som henspiller på at antikkens guder bodde på fjellet Olympia som var deres utkikkspost mot verden, men som menneskene ikke kunne nå. Arrangørene er de som på forhånd skaper mesteparten av det som spilleren og miljøet forholder seg til. Riktignok overtas i stor eller liten grad det de har skapt av spillerne, men arrangørene har likevel makt til å påvirke spillere og roller på en måte ingen andre som er involverte i liven har. Arrangørene er både en del av liven og befinner seg på en arena hvor liven er, men denne arenaen er samtidig buffersonen mellom liven og omgivelsene – virkelighetens verden, inkludert i denne er evt. NPCer.

Når vi ser på live på denne måten får vi en modell som viser 'hvor' liven er:

Merk at det kan befinne seg flere elementer i hver enkelt sfære, de som er tatt med her er generelle sekkebetegnelser, f.eks. vil Arrangørsfæren også inkludere ting som sikkerhet, kommunikasjon osv.

Hele bildet

Sluttsummen er en helhet som kan forstås på ulikt vis avhengig av enkeltpersoners perspektiv og funksjon i liven. Selv om de enkelte elementene kan ha fokus og formål forskjellige steder, vil allikevel det hele ende opp i et mangefasettert sluttprodukt som både subjektivt og objektivt er variabelt. Men dette betyr ikke at man ikke kan definere en singulær og helhetlig beskrivelse av én live. Det at noe kan beskrives på forskjellig vis avhengig av synspunkt betyr ikke annet enn at man har noe som er sammensatt og komplekst. De forskjellige synspunktene og -vinklene er ikke annet enn et resultat av at man har forskjellige ståsteder og forskjellige oppfatninger av ting.

Eks. En og samme live beskrives av tre forskjellige personer slik:

"Et heftig adrenalinkick med nok lyst og glede til å varme meg fra skrittet og opp til ørene."

"En god fortelling som ble godt fortalt av alle og som hadde en fin dramaturigisk utvikling."

"Jeg hadde en godt gjennomtenkt rolle og fikk spilt ut alle plotene mine fordi andre også jobbet mot de samme målene."

Disse tre har vært på samme live, ja de kan til og med ha spilt mor, far og datter i samme familie. Likevel bruker de forskjellige begreper, og de vektlegger forskjellige elementer ved liven når de gir sin vurdering av den. Andre deltagere vil likevel lese og forstå hva de mener, både fordi de bruker begreper som er kjente fra enten live-sjargong eller fra andre fenomener. Arrangørene vil også kunne hente nyttige peker fra disse vurderingene (spesielt hvis alle tre utdyper sine vurderinger noe og blir mer konkrete). De tre vurderingene er faktisk også lesbare og forståelige for mennesker som aldri har livet - om enn i varierende grad. Språkbruken ligner den man får fra folk som har deltatt i sportsarrangementer, som har vært med på et brettspill, som har sett et teaterstykke, eller som har vært med på et stevne av et eller annet slag.